En avslutning

I dag er det mandag, og jeg kom hjem fra Frekhaug på torsdag kveld. Det vil si jeg har allerede rukket å jobbe to dager, se Alexander Rybak vinne Grand Prix, vært på bursdagsfest hos Næss, feire 17.mai og grille hos ei gammel venninne i Råde. Jeg har ikke vært i humør til å blogge om at tidenes beste skoleår er over, og at jeg aldri skal tilbake til rom A202 igjen.

De siste dagene på Frekhaug var veldig fine. Sosiale dager man prøvde å få mest mulig ut av. Vi hadde en intern avslutningfest, med underholdning fra lærerne sin side, gjentakelse av Jingle Bell Rock suksessen fra vår elevkveld, skoleåret på fem minutter av stipendiatene og en kjempeflott tale av Rosie fra Skotland. Den siste kvelden var dagligstua åpen hele natten for at vi skulle få ha mest mulig tid sammen, og jeg tror jeg var der til bortimot klokka tre før jeg måtte gå å legge meg. Klokka åtte morgenen etter måtte vi være ute av rommene, som vi forøvrig dagen før hadde skuret gullende rene for de neste elevene, og da var det frokost og en siste morgensamling. Klokka ti kom det en buss som å hente mange elever som skulle til Bergen for å reise videre derfra. Jeg og Kamilla tok den bussen. Før den tid hadde vi en time ute på tunet, hvor alle gråt og klemte hverandre. Det var en merkelig og ubehagelig situasjon å skulle si hade til 150 mennesker samtidig. Jeg fikk mange gode klemmer for å si det sånn!

Det var kjempetrist å ta farvel med reiselivsklassen. Jeg føler at vi har blitt veldig sammensveisa selvom vi er en gjeng med helt utrolig forskjellige mennesker! Jeg veit jeg kommer til å holde kontakten med mange, og vi har store planer om å ta en helg i Stavanger i sommer for å gå Prekestolen, sporty som vi har blitt hele gjengen etter vi besteg Veten.

Når det kommer til blogging, kommer denne bloggen til å stoppe her. Jeg tror ikke jeg gidder å blogge i sommer. Når høsten kommer og jeg begynner å gjøre meg klar for å dra til Australia derimot, skal det lages ny blogg på ipublish eller noe annet som evt er bedre, fordi jeg må jo fortelle dere hvordan jeg har det! :D Jeg gleder meg masse, og turen begynner å bli en realitet. I dette øyeblikk sender jeg mail med Kilroy-dama vår og booker hoteller i Singapore og Thailand, vi skal nemlig ha mellomlandinger her på vei ned og opp igjen. Billettene våre er reservert og forsikringen er mer eller mindre ordnet. Det blir mye penger, men jeg er overbevist om at det kommer til å være verdt det!

Ha en super sommer!

Foreldrefest, volley og taco

I dag er det tirsdag, og på torsdag må alle være ute fra skolen klokka 10.00. Det gir oss bare noen timer igjen på Frekhaug.

På lørdag var det foreldrefest og skolen ble fylt opp av 450 foreldre, søsken, kjærester og elever. Det var fullt program med middag, taler, musikkinnslag fra alle landsdelene (Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, midt-Norge og nord-Norge), kaffe og kaker og enda mer underholdning. Det var litt vemodig å sende alle saker og ting hjemover med mamma og pappa på søndagen. Fram til torsdag bor jeg i kofferten.

I går hadde alle klassene en slags avslutning. Vi bestemte oss for å være litt sporty, så vi spilte volleyball før vi skulle til Jørg og fete oss på taco, kaker og is. Terese fylte 20 år i dag, så vi måtte jo ha bursdagskake. Det var en kjempekoselig dag! Etter taco'en ble vi så stappmette alle mann, så vi sovna en etter en på sofaen og på gulvet i stua til Jørg, så det var noen få som måtte lage kake til resten.

Jeg har ikke tid til å blogge mer nå, vi skal vaske fellesareal i dag. Min gruppe skal vaske backstage i festsalen.

Hoppla!

I dag har ti stykker i klassen vært på ridetur! Vi betalte 100 kr hver og fikk utdelt en hest. Red først litt inne i ridehuset der vi lærte elementære ting og fikk trave litt så han fikk se hvor mye vi kunne. Deretter red vi en tur bort langs det fjellet vi tidligere gikk opp. Jeg red en kjempefin flekkete hest, mens ganske mange hadde fjordinger. Torunn red en islandshest som ikke kunne komme nær de andre hestene så hun dilta litt bak på turen.

Akkurat nå har jeg skikkelig vondt i rompa og i ryggen. Veit ikke helt hvorfor jeg har vondt i ryggen, for det er vel ikke vanlig etter ridetur, men det gjør hvertfall vondt.

Klar for riding!

Vi var slitne i låra når vi kom oss ned fra hestene.

Citybox natt til 1.mai

Tenkte å legge ut noen bilder av den siste festekvelden med folkehøyskolen. Vi vorsa på citybox, og det blei nok litt for mye drikke til slutt. Vi var på byn, men jeg endte hvertfall med å bare vimse rundt på Torgallmenningen i flere timer uten å gå inn et eneste sted. På bildene ser du også Bønna og Christian, som er mine reisekompiser til Australia!

Bønna, meg og Hanne

Bønna, Torunn, Hedda, Hanne, Kamilla og Christian

Tomas, Alf Martin, Torunn, meg, Olaug

Kamilla og Solfrid leker russ

The end is near...

Jeg blir helt lei meg. Skoleåret går mot slutten, og det betyr at vi alle blir spredt for alle vinder. Og vi veit alle at selvom vi sverger å holde kontakten med alle sammen vi har blitt så glade i, så blir det stort sett aldri slik som vi har tenkt. Det er mange av disse menneskene som jeg sikkert aldri kommer til å se igjen, og jeg gruer meg så fælt til den dagen da jeg må kjøre ut av skoletunet og vite at jeg faktisk ikke skal tilbake.


Nå høres det jo ut som jeg har fått dødsdom og skal ta farvel med selve livet, men det er jo virkelig ikke så alvorlig. Hva klager jeg egentlig for? Jeg skal reise til Australia med tre venner og leve livet fullt ut. Jeg skal surfe, snorkle, ri som en cowboy og oppleve et helt nytt land, en helt ny verden. Likevel er det mye tryggere og lettere å være her på Frekhaug hvor vi får fire måltider servert daglig, og det bestandig er lærere på vakt, tilogmed på nattestid i tilfelle noe skulle hende. Her er et knippe av de beste menneskene jeg har møtt i hele mitt liv og her er bare fryd og gammen. Til og med Gud passer på oss her på Frekhaug...

Bildet er fra første dagen på Frekhaug, da alt her virket nytt og spennende.

Natt til 1.mai måtte feires i år som alle andre år tidligere. Russen sprang ut i Bergen, så gjorde også Nordhordland Folkehøyskoles elever. Vi overnattet på Citybox og vorset der. Planen om at vi også skulle trekke på oss våre skitne, illeluktene russebukser fra i fjor dabbet litt av og vi endte opp med vanlig festantrekk likevel. Jeg fikk treffe reisekamerat nr 4, og det var en lettelse å endelig ha møtt han. Jeg var veldig skeptisk til å skulle legge reiseplaner med en person jeg aldri hadde snakket med. Riktignok ble vi jo ikke så godt kjent, men det skal nok endre seg etterhvert.

Nå skal jeg gå å nyte mine siste dager på folkehøyskolen min til det fulle.

Jeg har forresten skrevet et innlegg til på skolens hjemmeside om siste halvdel av Israelsturen. Du kan lese her.